Historien om Skumlien nedre
Gamlebygningen
- foto tatt med til Amerika under utvandringen i 1876
Fritt
etter Vardal bygdebok (1941):
Navnet
kommer sannsynligvis fra Skumsjøen. Sofus Bugge antar at det
opprinnelige navnet på sjøen var
"Skumr" som betyr den mørke og dystre
sjøen. (Stor gammelskog rundt sjøen på den tida?). Av Skumr
har så
bekken som renner ut ved gården, fått navnet "Skuma". Gården som ble
ryddet oppe i lia ved
bekken, fikk da navnet etter denne og etter lia:
Skumlien (ev Skumlia).
Skumlien nevnes i matrikkel fra 1723 som
seter til Hunn, men stedet var da allerede bebodd og hadde
kanskje
vært husvær en tid. I 1850-årene ble almenningene på Vardalsåsen utskilt, og
gården fikk sin
andel skog (500 dekar) og ble da om ikke før en
selvstendig gård.
1866: 21 dekar dyrket, 87 dekar eng. Avler
18 d. blandkorn, 3 td. bygg, 25 td. poteter, 50 skpd høi.
Føder 6 kuer,
1 hest, 8 sauer.
Første oppsittere var Nils Johannesen og Berte
kristofersdatter. Nils døde i 1743, 88 år gammel. Han
skjøtet gården
til svigersønnen Peder Larsen og datter Margrete. Peder
skjøtet
gården til sønnen Lars
Pedersen og Anne Embretsdatter. i 1791 solgte
Lars en del av gården Nedre Skumlien til Engebret
Christophersen
Skjerven, og der ble således to gårder, øvre og nedre Skumlien.
I
1833 ble gården skjøtet til Christopher Engebretsen. Han solgte gården
omkring 1850 til Knud Larsen
Bråstadeie som i 1863 skjøtet den til
sønnen Andreas Knudsen, gift med Anne Olsdatter fra Gausdal.
Barna var
Ole Kristian og Hans Anton. Familien utvandret til Amerika, og gården
ble solgt til Petter Olsen
fra Breilid, Østre Toten. Han solgte gården
til Per Stampestuen, som sammen med sønnen Kristian brukte
gården til
1875. Da ble den solgt til kammerherre Mathiesen, Eidsvoll. Lilleengen
& Co (Bernt, Ole og
Mathias) kjøpte gården i 1918 av Mathiesen Eidsvold Værk
Lilleengenkompaniet ble oppløst i 1957 (?) og Mathias overtok Skumlien.
Han skjøtet gården med Skumliskogene til 7 av barna.
Skumlien ble benyttet som skogsarbeiderbolig fram til ca 1990. Til
eiendommen hører to skogshusvær,
Stokkhytta og Hunnshytta foruten hovedhuset som ble gjenoppbygd etter
brann på 50-tallet, låve og
uthus.