Historien om Skumlien nedre


                                                          Gamlebygningen - foto tatt med til Amerika under utvandringen i 1876
   
Fritt etter Vardal bygdebok (1941):

Navnet kommer sannsynligvis fra Skumsjøen. Sofus Bugge antar at det opprinnelige navnet på sjøen var
"Skumr" som betyr den mørke og dystre sjøen. (Stor gammelskog rundt sjøen på den tida?). Av Skumr
har så bekken som renner ut ved gården, fått navnet "Skuma". Gården som ble ryddet oppe i lia ved
bekken, fikk da navnet etter denne og etter lia: Skumlien (ev Skumlia).

Skumlien nevnes i matrikkel fra 1723 som seter til Hunn, men stedet var da allerede bebodd og hadde
kanskje vært husvær en tid. I 1850-årene ble almenningene på Vardalsåsen utskilt, og gården fikk sin
andel skog (500 dekar)  og ble da om ikke før en selvstendig gård.

1866: 21 dekar dyrket, 87 dekar eng. Avler 18 d. blandkorn, 3 td. bygg, 25 td. poteter, 50 skpd høi.
Føder 6 kuer, 1 hest, 8 sauer.

Første oppsittere var Nils Johannesen og Berte kristofersdatter. Nils døde i 1743, 88 år gammel. Han
skjøtet gården til svigersønnen Peder Larsen og datter Margrete.  Peder skjøtet gården til sønnen Lars
Pedersen og Anne Embretsdatter. i 1791 solgte Lars en del av gården Nedre Skumlien til Engebret
Christophersen Skjerven, og der ble således to gårder, øvre og nedre Skumlien.

I 1833 ble gården skjøtet til Christopher Engebretsen. Han solgte gården omkring 1850 til Knud Larsen
Bråstadeie som i 1863 skjøtet den til sønnen Andreas Knudsen, gift med Anne Olsdatter fra Gausdal.
Barna var Ole Kristian og Hans Anton. Familien utvandret til Amerika, og gården ble solgt til Petter Olsen
fra Breilid, Østre Toten. Han solgte gården til Per Stampestuen, som sammen med sønnen Kristian brukte
gården til 1875. Da ble den solgt til kammerherre Mathiesen, Eidsvoll. Lilleengen & Co (Bernt, Ole og
Mathias) kjøpte gården i 1918 av Mathiesen Eidsvold Værk

Lilleengenkompaniet ble oppløst i 1957 (?) og Mathias overtok Skumlien. Han skjøtet gården med Skumliskogene til 7 av barna.

Skumlien ble benyttet som skogsarbeiderbolig fram til ca 1990. Til eiendommen hører to skogshusvær,
Stokkhytta og Hunnshytta foruten hovedhuset som ble gjenoppbygd etter brann på 50-tallet, låve og
uthus.