Bernt Børresen Lilleengen var født på Stangstuen i 1864. Etter å ha arbeidet sammen med faren noen år ble han ansatt i Bøhnsdalen Fabrikker. De drev cellulosefabrikk på Eidsvoll og kjøpte tømmer på rot for uthogst. Etter at Bøhnsdalen gikk konkurs ble Bernt engasjert i farens virksomhet, og fra 1902 var han medeier i B. Lilleengen & Co. I familieselskapet fikk han ansvar for driften av frørenseriet, mølla og saga. Han bestyrte også gardene Hunn og Lilleengen fram til sin død. Bernt var gift med Johanne Marie Olsdatter Glæstad. Bernt døde i 1931.

Bernt Børresen Lilleengen

Bernt var født i 1864 som den fjerde i barneflokken på Stangstuen. Barna var kommet regelmessig hvert andre år. Faren Børre Stangstuen hadde nå fast arbeid som vegvokter, og med det vesle bruket og Øgardssetra var ikke familien dårlig stilt. I 1868 flyttet de til Lilleengen og en ny æra begynte. Bernt var nok en ressurssterk gutt, noe som sogneprest Johan Fredrik Voss bemerket ved konfirmasjonen: «Meget god Kundskab, Flid og Opførsel rosverdig».

Tidlig ut i arbeid

I private notater har Bernt Børresen Lilleengen beskrevet sine første år i arbeidslivet:

«Allerede som ung blev jeg tilvandt krobslig Arbeide og i Konfirmationsalderen begyndte jeg med forskelig Arbne Leilighed og han begyndte Tømmerhandel i lag med Petter Olsen, Gjøvig, begyndte jeg som Bestyrer for dem»eid ved Gjøvig Træsliberi ved Papmaskinerne og som Fyrer. Siden begyndte jeg i Papsalen og Tørkeriet til det brant ned. Min Fader var ansat som Bestyrer ved denne Fabrik. Efterpå da min Fader blev ledig ved den.

Gjøvik Tresliperi brant i 1883 og Bernt og faren ble da arbeidsløse. Etter en tid startet Børre Lilleengen tømmerhandel sammen med bankkasser Petter Olsen. Bernt ble da bestyrer for denne virksomheten. I 1891 giftet han seg med Johanne Marie Olsdatter Glæstad, og de bosatte seg på Østre Glæstad. Fra 1892 bodde de i to år i et hus i «Gullsmedsvingen» i Gjøvik.

Bøhnsdalen Fabriker


Gjøvik Cellulosefabrikk oppsto på ruinene av det gamle tresliperiet i Hunndalen. En av aksjonærene var industrieieren og eiendomsspekulanten Chr. Christoffersen som smykket seg med tittelen «generalkonsul». Børre ble her engasjert som fløtningssjef og hadde dermed et forretningsmessig forhold til konsulen. Bernt fikk ansettelse hos Bøhnsdalen Fabriker hvor Chr. Christophersen var storinvestor. Jobben besto i å kjøpe opp tømmer på rot og besørge avvirkning og merking. Det var faren Børres forbindelse til Christophersen som hadde skaffet Bernt jobben. Som ansatt i Bøhnsdalen bodde han på Brattlien i Snertingdal som var eid av firmaet. Etter en tid fikk han mulighet til å kjøpe garden. Her bygget han nye uthus og dyrket opp en del jord. I Snertingdal virket Bernt som fløtingssjef i Stokkelva. Fløting av tømmer førte ofte til uheldige og farlige situasjoner. En gang hadde det dannet seg en stor tømmervase i Rolidfallet. Det var ikke noen utsikt til å løse denne med menneskelig kraft. Bernt besluttet å sette på vann fra tre dammer samtidig. Dette førte til en stor og skremmende flom i elva, men tømmervasen ble oppløst.

Bøhnsdalen hadde i 1897 kjøpt den store Ålset-marka til uthogst. Bernt sto som leder for hele dette omfattende arbeidet. Det kom tømmerhoggere fra alle nabobygder, og det ble bygget koier og staller for mannskap og hester.

Bøhnsdalen Tremassefabrikk ble anlagt ved Eidsvoll i 1872. Generalkonsul Chr. Christophersen kom inn som storaksjonær på 1890-tallet. I 1899 gikk tresliperiet konkurs og ...?


Chr. Christophersen gikk i 1898 konkurs på spektakulært vis. Ved denne anledningen mistet Bernt ikke bare jobben, men fikk også svi økonomisk: «Ved konsul Christoffersens Konkurs gikk også dette firma (Bøhnsdalen) og da jeg hadde faaet mig tilsendt Aksepter til Driften. Akseptert af Bøhnsdalen af konsul Christoffersen og Bankene uttalte at Christoffersen var god som Guld ligesom jeg den tid havde rede på saadanne Papirer skrev deg paa disse og kom op i et Ansvar ved Konkursen i en cirka 20 000 og fik da Akord på 25%».


Den musikalske kansleren

Bernt var svært musikalsk og spilte trekkspill. Mens han bodde i Snertingdalen hendte det ofte på sommerkvelder at han gikk ned på Ringsjøen og satt der og spilte. I 1899 flyttet Bernt og Johanne til Lilleengen hvor de bodde i 2. etasje. Når det gjaldt skog og tømmer var Bernt anerkjent for å være svært dyktig. Han var kjent som rakrygget og pålitelig mann og alle kunne stole hans løfter og avtaler. I familiekompaniet ble han ofte kalt «kansleren». Dette var rett etter den tyske rikskansler Bismarcks storhetstid, så det var nok opphavet til oppnavnet. Bernt opptrådte bestemt i avgjørelser som skulle tas sammen med sine medeiere og hadde ofte det siste ordet.

Bernt og Johanne

        

   Johanne Marie Glæstad            Olga, Rønnaug og Johanne Glæstad

Olga f. 1886 giftet seg med Aksel Haug og bodde i Oslo. Rønnaug f. 1879 giftet seg med Godtfred Ingenius Baanrud. Rønnaug døde av barselfeber etter at hennes sjuende barn, Gunvor, ble født i 1916. Johanne Marie Glæstad f. 1870, giftet seg med Bernt Lilleengen. Etter Rønnaugs død ble Gunvor adoptert av Johanne og Bernt.

 
Bernt giftet seg i 1892 med Johanne Marie Olsdatter Glæstad f. 1870, datter av Ole Larsen Holte og Agnete Olsdatter på Østre Glæstad. Johanne hadde sju søsken, bl.a. Rønnaug f. 1879 og August f. 1884. August giftet seg med tiden til Vestre Glæstad og ble gardbruker der. Rønnaug tok seg stilling som hushjelp på Thomlevold på Nordsinni hvor hun er registrert i 1900. I perioden 1899 til 1904 var anleggsarbeidene for Valdresbanen under utførelse. Utførende kontraktør var ingeniør Søren Sørensen som hadde ry på seg for å gjennomføre slike arbeider på en effektiv og rimelig måte. Som anleggsformann hadde han Godtfred Ingenius Baanerud fra Vinger i Hedmark. Godtfred hadde vært ansatt på jernbaneanlegg hos Sørensen fra 1895. Med den store virksomheten anleggsarbeidet på Valdresbanen medførte må hotellet på Thomlevold hatt en storhetstid i denne perioden. Forbindelsen mellom Rønnaug og Godtfred har da oppstått i denne sammenheng og de giftet seg i Vardal kirke i 1902. Godtfred var fortsatt engasjert ved jernbaneanlegget og ekteparet slo seg ned på plassen Trondhjem i Etnedal som ble drevet som pensjonat. Her ble de tre eldste barna født.




Bryllup på Rolid 30.08.1930.   Brudeparet: Gunvor Baanrud f. 1908 og Per Rolid f. 1898
Bak fra venstre:
Rønnaug Baanrud f. 1916, brudens søster
Hjørdis Glæstad, muligens datter av Lars eller Oluf Glæstad, onkler til bruden
Dagny Lilleengen f. 1906, datter av Ole Lilleengen
Aase Haug, datter av Aksel Haug og Olga (Glæstad) Haug, kusine av bruden
Bjørnhild Dæhlen, moren Berta var tremenning med brudens far
Aagot Baanrud f 1912, søster av bruden
Liv Lilleengen f. 1911, datter av Mathias Lilleengen
Ingrid Lilleengen f. 1901, datter av Ole Lilleengen
Åse Lilleengen f. 1913, datter av Ole Lilleengen
Eva Lilleengen f. 1916, datter av Mathias Lilleengen


Anleggsformann Baanrud

I 1904 var jernbaneanlegget ferdig til Tonsåsen men den budsjetterte summen på 3,8 millioner kroner var oppbrukt. Kontraktør Sørensen tok dette så hardt inn over seg at han tok sitt eget liv. Stortinget bevilget imidlertid en tilstrekkelig sum for fullførelse og Godtfred Baanerud ble ansatt som oppsynsmann for det gjenstående arbeidet. Valdresbanen var ferdig til Fagernes i 1906 og kunne settes i drift. Som ved alle anleggsoppdrag Godtfred hadde fikk han også her en god attest. I denne delen av anleggsarbeidet dukket det opp en nidvise som slo til alle kanter. Her fikk også oppsynsmannen sitt:

«Det er en af de gamle, som før var Kontraktør,
han gaar nu her ved Banen og skjælder nu som før,
han er vel ikke skikket som Opsynsmand at gaa,
men Munden kan han bruge og skjælder kun som faa».

 

Bilde 2.11


Godtfred med sine sju barn i 1917
Kona Rønnaug døde året før. Bak fra venstre: Gunnar f. 1909 i Borge i Østfold, Trygve f. 1906 i Nord-Aurdal, Godtfred, Hans f. 1902 på Bruflat i Etnedal. Foran fra venstre: Aagot f. 1912 på Rustad i Vinger, Rønnaug f. 1916 på Ruud i Sørum, Gunvor f. 1908 på Rustad i Vinger.


Godtfred påtok seg anleggsoppgaver på krevende oppdrag rundt på Østlandet. I 1907 kjøpte han farsgarden Rustad i Vinger. Her ble datteren Gunvor født i 1908. Av de åtte barna Rønnaug og Godtfred fikk ble det siste, en datter, født på Ruud ved Lillestrøm i 1916. Under fødselen oppsto komplikasjoner og Rønnaug døde to uker etterpå. Datteren fikk da navn etter moren. Midt opp i sorgen fikk Godtfred et stort problem med omsorgen for alle barna. En midlertidig løsning var å plassere disse hos nære slektninger. Gunvor ble sendt til sin elskelige tante Johanne Lilleengen i Hunndalen. Godtfred fikk ordnet seg en hushjelp som ble en morsskikkelse for barna som etter hvert kunne flytte hjem til faren igjen. Gunvor ble imidlertid, etter eget ønske, værende hos Johanne og Bernt i Lilleengen. De kunne ikke få egne barn og dette ble en ordning som passet begge parter bra. Etter hvert falt det naturlig for ekteparet å adoptere Gunvor, noe som skjedde da hun var 18 år. Hun fikk en lykkelig tid som barn og ungdom i Hunndalen. På avholdslokalet Folkvang traff hun Per Rolid fra Biri og de ble et par. I 1930 giftet de seg i Gjøvik kirke og flyttet inn på garden Rolid.

  

Gunvor Baanrud f. 1908 var adoptivdatter av Johanne og Bernt Lilleengen. Hun var datter av Johannes søster Rønnaug. Gunvor giftet seg med Per Rolid som var gardbruker på Rolid i Redalen og de fikk tre barn. Gunvor Baanrud Rolid døde i 1990

Tidlig død


Etter at kompaniskapet ble inngått med Børre og sønnene ble Brattlien solgt i 1903. Bernt og Johanne flyttet til Lilleengen hvor han da overtok driften av renseriet, mølla og saga. I tillegg hadde han  ????????????????